Jeg har enkelte venner jeg ville gjort alt for. Og da mener jeg det aller meste. Men men hva kan man si? Livet er fullt av overraskelser. Her er en lang historie gjort kort, som jeg føler å få av hjertet. Hun det handler om har vel helst ikke lyst at dette publiseres, men jeg er sliten av alle hemmelighetene. Og nå spiller det vel svært liten rolle over hva som blir sagt.

Jeg har, hadde ei kjempegod venninne som jeg brukte å kontakte tutt og ofte for å finne på ting. Ei jente jeg klarte tilfeldigvis å møte på bussen av alle steder. Ganske nære, men vi var helt klare på grensene våre. Vi var bare venner og slik skulle det være. Noen kunne av og til oppfatte det litt annerledes, men vi var ikke annet en nære venner. Jeg har av og til blitt anklaget for at jeg var forelska i henne, men det kan jeg innrømme at bare var helt i starten av vennskapet.

Men til poenget: i det siste har hun fått seg kjæreste. Og min naturlige reaksjon var at jeg skulle trekke meg tilbake. Dette har hun vært advart på fra før og så hun har alltid visst det. Det handler om mine egne moralske prinsipp som jeg ikke vil flytte på. Jeg vil aldri gå imellom noen som har et forhold eller om noen prøver seg på noen, har fått et arr der selv, så dette såret vil jeg aldri påføre andre.
Håper du som leser skjønner, det hadde ikke vært artig om fremmede spanderte middager, kinoer, turer osv til dama eller typen din. Men alle har vel forskjellige meninger om det, er som regel et spørsmål om tillit.

Det som skjedde var en samtale på MSN Messenger, hvor det faktisk ble litt krangling å hun stakk sin vei. Vi bruker av og til å krangle litt men vi har vært veldig flinke til å arbeide oss ut av problemer.
Hun hadde dessverre løyet for meg også en uke i forveien, hva er ikke vesentlig, men jeg hadde ikke på noen måte tenkt å holde det i mot henne. Men hun bringte opp løgnen sin selv og forsvarte seg med at hun løy for at jeg ikke skulle fortelle det videre til Cat. Cat er en annen utrolig god venninne som jeg bruker å si alle mulige ting til. Men jeg hadde jo lovt at jeg ikke skulle si noe til Cat om oss.

Det som kommer til tankene er hvordan i allverden klarer hun å bare stikke fra meg på den måten? Et så godt vennskap over så lang tid.. Jeg hadde jo aldri tenkt å forsvinne helt, men trekke meg tilbake så hun kunne styre tempoet til vennskapet vårt. Intensjonene mine var jo GODE, jeg ville bare ikke være i veien. For et par dager tilbake satt vi jo på restaurant sammen med en annen kompis og spiste mat. Dette lå bare ikke i lufta.
Og hva har jeg gjort for at hun ikke skulle ha noen tillit til meg? Hun trengte da ikke å lyve, heller ikke å gjøre vondt, verre med å anklage Cat.
En tredje ting er at vi har en del felles venner som vi omgåes med sammen. Der vil jeg få litt problemer med å være etter den brutale avslutningen. Og mange lurer på hva som skjer, og nå vil jeg ikke holde sannheten vekke lenger selv om den sårer veldig. Hva har jeg gjort får å få en så råtten avslutning på et langt og fint vennskap?
En fjerde ting er med oppryddingen. Selv om vi kommer til å prøve så vil ting aldri bli det samme lenger.

Ikke ta meg helt feil, hun har litt tendenser til å såre uten å mene det. Og jeg er kanskje ikke helt uskyldig selv, men her ser jeg ikke hva som var problemet. Men hun er en fantastisk jente når hun vil være det. Og er det noen som fortjener å ha det godt så er det henne. Jeg kjenner ikke fyren hun har blitt sammen med men det virker som en fin fyr og jeg håper dem blir lykkelige sammen. Jeg ønsker dem all lykke på livets vei. Og jeg får håpe hun ikke tar dette like tungt som meg. Jeg vet ikke hva som skjer videre, men dette såret blir nok vanskelig å sette plaster på. Men jeg vil likevel stille opp for deg, den det gjelder om du leser dette. Litt av en måte å starte 2008 på.