Ha det godt min venn

header_hadetgodt.jpg

Jeg har enkelte venner jeg ville gjort alt for. Og da mener jeg det aller meste. Men men hva kan man si? Livet er fullt av overraskelser. Her er en lang historie gjort kort, som jeg føler å få av hjertet. Hun det handler om har vel helst ikke lyst at dette publiseres, men jeg er sliten av alle hemmelighetene. Og nå spiller det vel svært liten rolle over hva som blir sagt.

Jeg har, hadde ei kjempegod venninne som jeg brukte å kontakte tutt og ofte for å finne på ting. Ei jente jeg klarte tilfeldigvis å møte på bussen av alle steder. Ganske nære, men vi var helt klare på grensene våre. Vi var bare venner og slik skulle det være. Noen kunne av og til oppfatte det litt annerledes, men vi var ikke annet en nære venner. Jeg har av og til blitt anklaget for at jeg var forelska i henne, men det kan jeg innrømme at bare var helt i starten av vennskapet.

Men til poenget: i det siste har hun fått seg kjæreste. Og min naturlige reaksjon var at jeg skulle trekke meg tilbake. Dette har hun vært advart på fra før og så hun har alltid visst det. Det handler om mine egne moralske prinsipp som jeg ikke vil flytte på. Jeg vil aldri gå imellom noen som har et forhold eller om noen prøver seg på noen, har fått et arr der selv, så dette såret vil jeg aldri påføre andre.
Håper du som leser skjønner, det hadde ikke vært artig om fremmede spanderte middager, kinoer, turer osv til dama eller typen din. Men alle har vel forskjellige meninger om det, er som regel et spørsmål om tillit.

Det som skjedde var en samtale på MSN Messenger, hvor det faktisk ble litt krangling å hun stakk sin vei. Vi bruker av og til å krangle litt men vi har vært veldig flinke til å arbeide oss ut av problemer.
Hun hadde dessverre løyet for meg også en uke i forveien, hva er ikke vesentlig, men jeg hadde ikke på noen måte tenkt å holde det i mot henne. Men hun bringte opp løgnen sin selv og forsvarte seg med at hun løy for at jeg ikke skulle fortelle det videre til Cat. Cat er en annen utrolig god venninne som jeg bruker å si alle mulige ting til. Men jeg hadde jo lovt at jeg ikke skulle si noe til Cat om oss.

Det som kommer til tankene er hvordan i allverden klarer hun å bare stikke fra meg på den måten? Et så godt vennskap over så lang tid.. Jeg hadde jo aldri tenkt å forsvinne helt, men trekke meg tilbake så hun kunne styre tempoet til vennskapet vårt. Intensjonene mine var jo GODE, jeg ville bare ikke være i veien. For et par dager tilbake satt vi jo på restaurant sammen med en annen kompis og spiste mat. Dette lå bare ikke i lufta.
Og hva har jeg gjort for at hun ikke skulle ha noen tillit til meg? Hun trengte da ikke å lyve, heller ikke å gjøre vondt, verre med å anklage Cat.
En tredje ting er at vi har en del felles venner som vi omgåes med sammen. Der vil jeg få litt problemer med å være etter den brutale avslutningen. Og mange lurer på hva som skjer, og nå vil jeg ikke holde sannheten vekke lenger selv om den sårer veldig. Hva har jeg gjort får å få en så råtten avslutning på et langt og fint vennskap?
En fjerde ting er med oppryddingen. Selv om vi kommer til å prøve så vil ting aldri bli det samme lenger.

Ikke ta meg helt feil, hun har litt tendenser til å såre uten å mene det. Og jeg er kanskje ikke helt uskyldig selv, men her ser jeg ikke hva som var problemet. Men hun er en fantastisk jente når hun vil være det. Og er det noen som fortjener å ha det godt så er det henne. Jeg kjenner ikke fyren hun har blitt sammen med men det virker som en fin fyr og jeg håper dem blir lykkelige sammen. Jeg ønsker dem all lykke på livets vei. Og jeg får håpe hun ikke tar dette like tungt som meg. Jeg vet ikke hva som skjer videre, men dette såret blir nok vanskelig å sette plaster på. Men jeg vil likevel stille opp for deg, den det gjelder om du leser dette. Litt av en måte å starte 2008 på.

Når en rømmer..

Hvor går min vei

Notis: Dette er egentlig en post som har vært i kladden og skulle vært ute for over 1 måned siden.

..Så bør man tenke på konsekvensene. Men noen ganger har man lyst å ta på seg vingene å fly vekk, eller følge ukjente veier.

På samme tid for et år tilbake hadde jeg en litt vanskelig tid. Mye press for å vokse opp og klare seg selv. De standardiserte tingene som å finne en jobb, bolig, familie osv. Noen har det veldig lett med disse tingene, noen sliter mye, mens andre sliter litt mer enn nødvendig. Jeg tror jeg tilhørte sistnevnte kategorien. I slike perioder er det fort gjort å ta forhastede valg og ting spiller seg ut på andre måter enn hva som var meningen. Det eneste vi vet med sikkerhet, er at ingenting er sikkert.

Jeg har et par valg som jeg angrer på men jeg skal ikke gå i detalj på disse tingene. Det eneste jeg kan gjøre er å ta tiden til hjelp hvor den leger alle sår. Men når man legger ting bak seg å begynner på ny, er det viktig å vite hvor man kommer fra så man kan nå igjen seg selv den dagen man slutter å rømme. Dette var ikke jeg klar over. Ã… planlegge hvert skritt ved store valg er aldri like enkelt, men man må aldri glemme seg selv.

Man bør altså planlegge de store skrittene, men ellers tar jeg ting som det kommer. Ting er som regel til hva man gjør dem selv og det man fokuserer på.

I nattens mulm og mørke..

Ringeklokker er kult og kødde med.. NOT!

..er det ekstremt mye som kan irritere om noe vekker deg ufrivillig. Spesielt om det er drittunger som vekker deg for moroskyld. Og klarer du ikke å sovne igjen når du vet du trenger den søvnen du får, ja da går tanker løpsk gjennom hodet og du forbanner fanden selv.

For en liten tid tilbake, var det noen drittunger som ringte på midt på natta og stakk av. Midt på natta vil si rundt 4 tiden. Jeg som står opp halv 6 for å komme meg på jobb om morningen trenger den lille søvnen jeg klarer å få. Ikke nok med en gang, det skjedde hele 3 netter på rad! Jeg bor dessverre i blokk så det er ikke bare og rive ut en sikring av ringeklokka.

Den første gangen det skjedde var det noen som ringte på en gang. Jeg tenkte at det var noen som skulle på fest eller noe og hadde ring på feil. Jeg sovnet igjen ganske kjapt.
Den andre gangen det skjedde var den noen som trykket febrilsk på ringeklokka som om den ikke skulle vært trykkbar, stygg latter og spurtende skritt kunne høres utenfor vinduet. Jeg prøvde og sove igjen men den gang ei. Tankene rev seg hevngjerrig etter og irritasjonen over den stygge latteren var det umulig å få ut av hodet. Våken til jobben starta og alvorlig søvnmangel med fare for å sovne i stående posisjon.
Tredje gangen, like stort hat mot min stakkars ringeklokke, brutalt missbrukt av unger med onde hensikter. Vekt opp av senga banner jeg som en seiler, og springer til vinduet får å få et glimt av synderne. Dessverre lite og se. Heldigvis fikk jeg sove igjen.
De kan være glad for at det ikke ble noen fjerde gang, for her var det lette joggeklær, battery drinker og gummiballtre ved senga. Jeg har vindu i første etasje og ringeklokkene er 6 meter unna vinduet, og de ville ikke sett hvor jeg kom fra. Men de hadde tydeligvis ringt på i hele oppgangen for det virket som folk voktet inngangen da jeg dro på jobb klokken 6 på morgenen. Men jeg lurer på hva utfallet ville blitt om jeg hadde fått jaget dem med et gummiballtre, tanken var å gi dem oppmerksomheten de ville ha med å jage dem til skogs eller noe. Mangel på søvn kan tydeligvis drive meg vanvidd.

Husker også i militæret når jeg ble vekt midt på natta så ble jeg ekstremt sint. Ei venninne, Cat, klarte å sende en SMS til meg som vekte meg. Husker at jeg spurte om hun ville bli til grisemat. 5 min etter skjønte jeg hva jeg hadde gjort og sendte unnskyldninger for hva jeg hadde klart å si i mitt søvnige sinne. Har reaksjonen hun sendte tilbake den dag idag og det skjedde den 23.11.2004. Hun tok det ikke så tungt, det var heller morsomt at jeg ble så sint, men hun kom ikke over hva jeg hadde kalt henne med det første. Får unnskylde en gang til: Unnskyld!

Identitetstyveri

Identitetstyveri

Det ligger en litt “det skjer aldri meg” feeling over dette emnet, men nå har det jaggu meg skjedd. Litt usikker på hvorfor og hvordan, uansett, de som leter får svar. Og svaret var heller ikke så langt unna. Uten å dra forhastede konklusjoner så er det en teori som jeg håper jeg kan få en bekreftelse på i nærmeste fremtid.

Det har seg faktisk slik at min identitetstyverihistorie handler om at noen har skiftet mitt mobil abonnement fra Chess til Hello. Og det helt uten min tilatelse. Igår (09.08.07) fikk jeg en e-post fra Chess:

 Kjære Jarl Henrik!

Vi har fått en melding om at du er i ferd med å forlate oss.
Dette er en trist nyhet for oss i Chess, og vi håper at litt informasjon kan få deg til å revurdere din beslutning.
Vi setter pris på kundeforholdet ditt.

Hvis du føler du har feil abonnement kan vår kundeservice, finne den beste løsningen for akkurat deg.

Hvis du ønsker å fortsette som kunde gjør du følgende:

  1. Kanseller din bestilling. Dette kan gjøres ved å ta kontakt med kundeservice hos Novotel på telefonnummer 815 84 840 eller sende inn angrefristskjema.
  2. Svar på denne e-posten slik at vi kan følge deg opp personlig.

Litt reklame er kuttet fra posten.
Sånn helt uten videre er det noen som vil at jeg skal ha nytt mobilabonnement. Det er heller ikke maken på hvor de har greid å grave opp de dyreste mobilforhandlerne, dog så er jeg jo usikker på hvilket produkt de har kjøpt.

Og med dagens overskrift i media så har vi litt av svaret: Personopplysninger til 60.000 på avveie. Nå skal det utrolig godt gjøres å skifte mobiltelefonabonnent til 60.000 personer med mindre man har noe til å gjøre det for seg. Så om jeg var den uheldige vinneren av ufrivillig skifting av abonnement eller om et dataprogram satt meg i klypa, akter jeg å finne ut av.

Så fort kundeservicetelefonen til Hello åpner, blir det  nok en utfordring for kundebehandleren. Og etter det får jeg se om jeg får et brev fra Tele 2. Får bare håpe det ikke er rotet med flere ting som omadressering av posten min osv. Hvis det stemmer som i artikkelen, at det er Tele2 sin svakhet som har bedyret oss med dette, bør de få et par smekker over fingrene. Eller 10.

PC problemer…

Oooo.. Pimpa

Før i tiden kunne jeg kalle meg en ekte, hardbarka, PC nerd som fikset opp i alle problemer og løste dem over en lav sko. Slik er ikke tilfellet i disse dager. PC’en min har stått i 7 steiner i ganske lang tid, men har endelig tatt et skippertak og fikset den opp. Men problemene har vært så omfattende at jeg ville sove bare jeg tenkte på det. Jeg må si at jeg hater ufrivillige reformateringer! Det begynner å bli et gammelt skrap jeg har med å gjøre.

Og det er på høy tid med oppdatering av det gamle skrapet. Jeg klarer meg greit til spill og slik, har egentlig en Xbox 360 til å ta seg av den oppgaven. Men jeg merker det når det blir lite plass på harddiskene og jeg skulle gjerne ha brent ut en Dual Layer DVD, men det kan jeg ikke, for brenneren støtter jo ikke slikt! Men nå er harddiskene tømt og blanke ark har nok en gang sett dagens lys.

Jeg har en reserve PC som jeg har brukt men den er helt tom så det har vært et stort “ork” å komme bort til den. Lite fristende med andre ord. Det blir å skru på, sjekke e-post, sjekke WLM(msn), lese litt nettaviser og nyheter, skru av.

Og Windows problemene henger litt igjen. PC’n starter ikke uten at en kopi av Windows CD’en er i CD stasjonen. Dette skal jo lett kunne fikses i boot.ini men jeg har ikke vært heldig nok så langt. Merker også at den “loade stripen” til windows når det starter opp tar omtrent 10 sec i forhold til 0,5 sec som det egentlig burde gjøre. Kanskje harddisken er synderen her? Jeg har ikke funnet noe feil på den enda, og regner med at tiden vil vise. Men det blir hvertfall mer aktivitet her igjen!